Tannhelsepersonell og kvikksølv – lite nytt i sluttrapporten
Del 2 av undersøkelsen om helseskader hos tannhelsepersonell på grunn av kvikksølv ble offentliggjort 30. oktober. Det stemmer at rapporten ikke inneholder noen sensasjoner, slik professor Bjørn Hilt sa i sitt foredrag på NTFs landsmøte. Undersøkelsen viste ikke forskjeller i kognitiv funksjon basert på egne opplysninger om eksponering for kvikksølv. Det kan imidlertid være sammenheng mellom tidligere målte verdier for kvikksølv i urin og enkelte nevropsykologiske utfall.
I en pressemelding i forbindelse med rapporten uttaler arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at det er positivt at man ikke finner alvorlige skader blant tidligere tannhelsepersonell som nå er blitt undersøkt. – Det kan likevel legges til grunn at kvikksølveksponering kan ha ført til senskader hos enkelte som tidligere har arbeidet som tannhelsepersonell, og det er svært viktig at de som har fått slike helseskader får de rettighetene de har krav på, sier statsråden som har invitert de mest berørte partene til et møte 15. november for å diskutere den videre oppfølging av saken.
Bakgrunn
I den foreliggende undersøkelsen deltok 76 tannhelsesekretærer og 15 kvinnelige tannleger som hadde svart på den foregående spørreskjemaundersøkelsen. Ut fra denne undersøkelsen hadde man beregnet en relativ skår for kvikksølveksponering, og utvalget ble sammensatt slik at den ene halvparten hadde vært utsatt for antatt lav og den andre halvparten for antatt høy eksponering. Fordi høy alder kan gjøre det vanskelig å tolke nevropsykologiske undersøkelser, ble personer over 70 år unntatt, og av praktiske årsaker valgte man personer som bodde i nærheten av Trondheim.
En bortfallsundersøkelse viste at det ikke var vesentlige forskjeller i oppgitte symptomer på spørreskjemaet mellom deltakerne og dem som ikke møtte.
For 28 av deltakerne fantes det verdier for kvikksølv i urin fra tidligere målinger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i perioden 1962 til 1992. For dem som hadde flere målinger, ble høyeste verdi benyttet i analysen.
Oppfølgingsundersøkelsen
Undersøkelsen var «blind» i den forstand at ingen av aktørene visste om de personene som møtte frem, var i høyt eller lavt eksponert gruppe.
Den nevropsykologiske undersøkelsen besto av tester for verbal intelligens, ikke-verbal intelligens, motoriske funksjoner, korttidshukommelse, arbeidshukommelse, selektiv oppmerksomhet, mental fleksibilitet, verbal hukommelse, visuell hukommelse og reaksjonstid. Dessuten ble det foretatt prøver for å kartlegge tremor og psykiske symptomer i henhold til et selvrapporteringsskjema.
Forut for disse undersøkelsene var forsøkspersonene til konsultasjon hos lege og sykepleier for å få frem bakgrunnsdata. Man ønsket å se om antatt høyt og lavt eksponert gruppe skilte seg fra hverandre med hensyn til andre mulige forklaringsvariabler. Dessuten ble det tatt blodprøve for analyse av blant annet sporelementer.
Resultater og konklusjon
Det ble ikke funnet forskjeller mellom gruppene med antatt høy eksponering og antatt lav eksponering når det gjelder de nevropsykologiske funksjonsområdene motorisk funksjon, arbeidshukommelse, selektiv oppmerksomhet, mental fleksibilitet, visuell hukommelse, verbal hukommelse eller tremor. Det ble heller ikke funnet sammenhenger mellom rapportert bruk av kopperamalgam, søl i lokalet og behandling av amalgam i hånden, eller med legevurdert eksponering for noen av disse nevropsykologiske funksjonsområdene.
For de 28 av deltakerne med urinverdier fra tidligere analyser, fant man, ved undersøkelse med lineær regresjon av tidligere urinverdier mot kognitive funksjonsområder, en sammenheng ved at visuell hukommelse ble dårligere med økende verdier av kvikksølv i urin. Det er antatt at mellom 0,5 og 3 % av tidligere tannhelsepersonell kan ha slike skader.
Rapporten konkluderer med at:
– Undersøkelsen ikke viste forskjeller i kognitiv funksjon i forhold til egne opplysninger om eksponering for kvikksølv.
– Det kan være sammenheng mellom tidligere målte verdier for kvikksølv i urin og enkelte nevropsykologiske utfall.
Hva skjer videre?
Dagen etter offentliggjøringen er det mange medieoppslag om rapporten, og tannhelsesekretærenes organisasjoner varsler at de vil sette i gang prosessen med å søke om yrkesskadeerstatning for tannhelsesekretærer som mener de er helseskadet. Fagforbundet har liggende 200 på vent, og YS-forbundet Parat regner med et enda høyere tall. Disse to forbundene arrangerer 6. november et seminar med forskerne bak undersøkelsen, og senere i måneden inviterer som nevnt statsråd Bjarne Håkon Hanssen «de mest berørte partene» til møte.